Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei-Austlid

Kongressalen på Thon Hotel Skeikampen var stappfull når Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei/Austlid avholdt til sitt årlige påskemøte langfredag.
Av: Olav Iverslien / Lokalavisa Gausdøl’n, www.gausdolen.no 

Jens  N. Engelstad er leder i dette utvalget som er en sammenslutning av 21 velforeninger med samlet ca. 1000 fritidsboliger i området. Han ønsket velkommen til alle frammøtte.

Utbygging
I et stramt møteprogram startet direktør for boligsalg i Thon Eiendom, Tonje Marie Haukbro, med en kort gjennomgang av Thongruppens utbyggingsplaner på Skei. Utbyggerne avventer nå endelig vedtatte reguleringsplaner før de starter byggingen. De vil begynne med pusse opp og selge leilighetene på Skitorget  og fortsette med restaurering  av de delene av gamle Gausdal/ Velkomstsenteret som skal være med i det nye Skei Sentrum. Det omfatter rehabilitering av svømmehall, ny treningshall og lekeområder for barn. De håper også og få opp tidlig en ny kafe/restaurant i denne delen. Neste byggetrinn er tre høybygg med leiligheter i nedre del av skibakken og deretter øvrig infrastruktur som parkering, tilbringerheis og gangveier.  Senere flere leilighetsbygg ved bakken og nedover mot Skeisvegen.
Ordfører Høistad tok over og kunne supplere med at de nye planene mest sannsynlig ville bli godkjent av Planutvalg og Kommunestyre i løpet av mai måned. Høringsfristen for de nye reguleringsplanene er ute og innsigelsene vil kunne innarbeides i planene uten store problemer for utbyggingen.

Villedning om eiendomsskatten?
Ordførerens mest betente tema denne dagen var nødvendigvis de nye takstene for eiendomsskatt og ny utskrevet skatt for alle hytte- og boligeiendommer i kommunen. Siste vedtak om promillesats for denne skatten er at den for inneværende år skal være 5.1 av takstverdien ( mot 5.5 vedtatt i budsjettet før jul). Ny revidert takst gjelder for alle eiendommer i kommunen.  Ordføreren kom inn på en del faktorer ved den nye takseringen som hadde som mål å få takstene mest mulig rettferdige for både boliger og hytter.
Dette er et tema som Norges Hytteforbund har vært mye opptatt av i året som gikk. For Gausdal er det sett på faktiske reelle salg av både boliger og hytter sammenlignet med takst for 6 av de 10 årene eiendomsskatten har virket. Disse tall er lagt fram for politikerne og viser at hyttenes takstverdi sammenlignet med salgspris i snitt for de tre siste årene 2015-2017 har vært 12 % høyere enn takst for vanlige boliger som er solgt.
Ordføreren la fram en undersøkelse som også var en sammenstilling av salgspris opp mot takst de samme tre årene. Et flott stolpediagram sto lenge på skjermen som siste plansje og viste at dette forholdet ( takst i forhold til salgspris) var omtrent helt likt for begge eiendomstyper ( takst ca. 60% av salgsverdi). Disse tallene viste salgssum sammenlignet med NY takst og som sammenligningsgrunnlag opp mot de historiske tall som Hytteforbundet har gransket har de ikke relevans.

Når Jens N Engelstad kom inn på tema eiendomsskatt i sitt innlegg presiserte han dette i tilfelle salen skulle fått inntrykk av at alt hadde vært riktig i de årene Gausdal har hatt eiendomsskatt. Han slo fast at de historiske tall viste at takstene for fritidsboliger hadde vært gjennomgående høyere enn for boliger som var solgt i alle årene siden eiendomsskatten ble innført i Gausdal.
Han opplyste også om at Samarbeidsutvalget sammen med Hytteforbundet hadde hatt eget møte med takstnemnda i Gausdal og fått gehør for flere innspill vedrørende takstvurderingene som nå forhåpentligvis ville bedre forholdet mellom fritidsboliger og boliger framover. Han håpet at det diagrammet som ordføreren viste ville bli resultatet for framtida, men sa at tallene slik de ble presentert kunne være egnet til å misforstå.  Det som ble vist er ikke engang å sammenligne epler og appelsiner, sa han , og det er viktig at ikke de undersøkelser som Hytteforbundet har utført blir dratt i tvil. Han lovet at Samarbeidsutvalget sammen med Hytteforbundet ville følge med godt på dette  framover. Fasiten får vi om ett år, eller kanskje etter første halvår ved å se på de salg som da har vært av både boliger og hytter hittil i 2018, avsluttet han kommentarene om eiendomsskatt.
I denne saken synes jeg som journalist at det er lov å mistenke kommuneadministrasjonen for at de vil framlegge tall som ser bra ut? Men får håpe at alle nå skjønner at å sammenligne gamle salgssummer med nye takster ikke blir et riktig sammenligningsgrunnlag. Den samme presentasjonen er brukt både for Formannskap og Kommunestyret før. En årvåken politiker burde ha bedt kommuneadministrasjonen om å bruke like tall for sammenligning. Det ville være en enkel øvelse å gjøre i et regneark og det er kanskje også allerede gjort? ( red. amn). Klagefrist for ny skattetakst er 12.april.
De naturlige spørsmålene om eiendomsskatten ble også reist fra salen. Det var hytteeiere som hadde fått veldig stor økning i eiendomsskatten, det var spørsmål om hva hytteeierne fikk tilbake for de 18-19 millioner de bidrar med inn i kommunekassa og poengtering av at svært høye skattesatser kunne sette kommunens attraktivitet for videre utbygging i fare Det ble også trukket fram hvilke verdier hyttebruken skaffer til veie for handel og øvrig næringsliv i kommunen. Alt sammen velkjente og forståelige argumenter mot en ganske urettferdig skatt. Når det gjelder både sysselsetting og ringvirkninger av hyttebyggingen og hva hyttefolket genererer av kjøp av varer og tjenester når de bruker hytta er dette dokumentert i en brukerundersøkelse fra 2013 utført av Samarbeidsutvalget i samarbeid med Gausdal Næringstorg.

Grundig og nyttig informasjon
Kristian Nordlunde gav en grei beskrivelse av arbeidet fram til nå på Skeikampen Skiarena. Løypene er nå ferdige og etter jul har de blitt preparert og kan brukes. Det er satt i stand en midlertidig skiskytterarena og etter påske vil FIS foreta en godkjenning av løypetraseene. Prioritering videre er infrastruktur ( veg / bru) som han så som et samarbeid med utbyggere i nye tomtefelt på denne siden av Skeiselva. Vegen blir ny hovedfartsåre mot Austlid. De vil videre prioritere parkering, framføring av  vann, kloakk og strøm. Alt dette vil høre naturlig sammen med utbygging i de nye hyttefeltene som kalles Kjoslia. Ny lysløype ( 5 km) er neste prioriterte utbygging. Denne vil senere bli asfaltert og bli rulleskiløype på sommerstid. Skeikampen som NM-arena i framtida var Nordlundes mål og han forsikret om at utbyggingen ville fortsette og bli sluttført i takt med finansiering de fikk på plass.
Skeikampen Pluss var representert ved Ivar Rusten og Einar Einstad. De fortalte om gledelig økning av bidrag til løypekjøring fra fritidsboligeierne. Det utgjorde nå ca. 1 mill kromer og var en tidobling på de 10 årene selskapet har vært i drift. De fortalte også om et nytt felles veg-selskap for vegen Skei – Austlid – Lieseter og to andre nedfatsveger til bygda i samme område. Målsettingen var automatiserte bommer og at belastningen for brukere ikke skulle øke vesentlig med dette.
Det ble på møtet omtalt det store engasjementet som hadde vært ved høring av ny forskrift for båndtvang i alle skiløyper på Skei. Det lå an til en kombinert løsning med fortsatt noen løyper åpne for å gå med løs hund i fjellet.
Tema som bredbåndsutbygging, mobildekning, dab, postdistribusjon og renovasjon ble det også orientert om. Salen virket godt tilfreds med de orienteringer som ble gitt. Det flotte påskeværet har vel kanskje også bidratt til å tåle høyere skatter og gjort alle i godt humør? Jens Engelstad er gjenvalgt som leder i Samarbeidsutvalget for neste år.